TEST DEG SELV side 303

Typiske medier for ytringer er avisenes kommentarfelter, e-post, Facebook, Instagram og andre medier. Strafferegler og erstatningsregler som gjelder generelt for ytringer, gjelder også for ytringer som formidles med IKT.

Utgangspunktet er ytringsfrihet. Den er beskyttet av Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10. Det følger videre av Grunnloven § 100(2) at alle innskrenkninger i ytringsfriheten skal vurderes i forhold til ytringsfrihetens begrunnelse, og den er begrunnet med hensynet til sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Dette betyr i praksis at ytringer som yter et visst bidrag til samfunnsdebatten, bør være lovlige.

Straffeloven § 185 er et mye brukt lovgrunnlag for straff for ytringer. Det samme er straffeloven § 267 (privatlivets fred) og §§ 267a og 267b (deling av krenkende bilder). Erstatning kan idømmes med grunnlag i skadeerstatningsloven §§ 3-3, 3-5, 3-6 og 3-6a.

Ytringer som utelukkende er angrep på personer eller persongrupper, uten å være et bidrag til samfunnsdebatten, kan medføre erstatnings- eller straffansvar. Ytringene kan arte seg som publisering av personopplysninger som ikke er lovlige etter personvernforordningen eller andre regler om personvern.

Publisering av fotografier av personer er behandling av personopplysninger som krever lovgrunnlag for å være lovlig. Personvernforordningen gjelder med mindre annet er bestemt, jf. personopplysningsloven § 2(1) andre punktum. Åndsverkloven er en slik annen bestemmelse som gjelder publisering av bilder. Det følger av denne bestemmelsen at fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når

1. avbildningen har aktuell og allmenn interesse
2. avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet
3. bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse

Det er meget mulig å komme til samme resultat ved å bruke personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f (interesseavveining). Vi kan si at åndsverkloven § 104 er en «lex specialis» av personvernforordningen.

Reglene om retten til eget bilde gjelder ikke analogt for malerier og tegninger. Det ville innebære for store hindringer for kunstnerisk virksomhet. Dette er blant annet bakgrunnen for at avisene publiserer tegninger og ikke bilder av personer når de refererer fra rettssaker. Det er hensynet til ytringsfriheten som slår inn.

Brudd på åndsverkloven § 104 er straffbart, jf. åndsverkloven § 79. Skyldkravet er forsett. Den som for eksempel publiserer et bilde uten avbildedes samtykke og forstår at samtykke var nødvendig, kan straffes. Deling av krenkende bilder uten fornærmedes samtykke har hittil blitt straffet som brudd på straffeloven § 266 om hensynsløs atferd, eller § 267 om krenkelse av privatlivets fred. Fra 1. juli 2021 har vi fått en ny bestemmelse i straffeloven om deling av krenkende bilder. Denne bestemmelsen, straffeloven § 267 a, gir nå en klar og tydelig lovhjemmel for å straffe slik deling. Selv om vilkårene for straff ikke er oppfylt, kan den som krenker en annen ved å publisere bilder få erstatningsansvar etter §§ 3-6 og 3-6a. De vanlige vilkårene om uaktsomhet, årsakssammenheng, påregnelighet og økonomisk tap gjelder.

Det følger av arbeidsmiljøloven § 9-4(1) at arbeidsgiver må ha spesielle grunner for å kreve medisinske undersøkelser av arbeidstakerne. Bestemmelsen nevner tre alternative grunnlag: lov, særlig risiko eller nødvendig for å verne liv eller helse. Vilkårene kan betegnes som et krav om saklig avveining av virksomhetens behov mot arbeidstakernes personvern. Et typisk eksempel kan være piloter som jevnlig må gjennom medisinske tester for å beholde retten til å fly med passasjerer. Det er ikke noe tilsvarende behov for jevnlig helsesjekk av lærere.